Hagebønne Phaseolus vulgaris L.

Pensilbønne

plantebeskrivelse

Hagebønne av sorten Pensilbønne er en tradisjonell landrase. Pensilbønne tilhører gruppen stangbønne med uavsluttet, klatrende vekst. Den kan bli mer enn 195 cm høy, bladene er trekoblede, og blomsten er lilla. Belgen kan bli 16.6 - 20.5 cm lang og blir både med og uten streng i belgsømmen. Den er small, haricot vert type og flerfarget med med grønne streker eller striper. Bønnerne er nyreformede. Pensilbønne kan dyrkes i Norge opp til klimasone H4.

Planten er en god klatrer som fort skyter til værs. Den vokser til et par meter. Planten har ingen avtegninger enn grønn farge som kjennetegn. Blomstene er fiolette.
Belgene snur dobbelt så de former nærmest et «S». De er tørre og kanskje litt som lær. Fargen går etter hvert mot gul med fiolett mosaikk. Lengden blir ca. 18 til 23 cm. Samtidig med at de forblir forholdsvis runde. Det er seks til ni frø i belgene.
Frøene har en spesiell farge som ser ut som om noen har tegnet på dem med en blyant (eng.: pencil). Fargene på bønnefrøet er lysgrå med svarte striper. Formen er som en nyres og skallet er hard.
Avlingen er middels, tidspunktet for modenhet er middels under amerikanske forhold. Fortrinnsvis basert på opplysninger fra Heritage Farm i USA. Det gjenstår mer utprøving i Norge for å si noe mer om dette.

Historie

Pensilbønne er en gammel norsk stangbønne har vært borte fra Norge en stund. Da frøhvelvet på Svalbard feiret jubileum februar 2018 hadde representanten fra Seed Savers Exchange (SSE) i USA, Lee Buttala, frø med av pensilbønne. Etterpå ble det etablert til kontakt til foreningen Kunnskap og Vern Av Nytteplanter i Norge, KVANN, og 15 frø ble distribuert til åtte dedikerte bønneavlere i foreningen.
Det fins ikke så mye informasjon om bønnen annet enn fra katalogen til SSE der det fortelles at: «Evalynn Schnackenberg fra Washington donerte denne til SSE i 2013. Evalynn’s bestemor, Maria Andreasen, flyttet til staten Washington fra staten Minnesota tidlig på 1900-tallet med sine 11 barn etter barnefaderen var gått bort. Rundt 1920 fikk Maria noen bønnefrø fra Landbruksrådgivningens kontor i Ferndale, WA. Dem dyrket hun og tok vare på såmaterialet som også gikk i arv. Flere av Marias barn og barnebarn har fortsatt med å dyrke dem. SSE Accession # 131789 "

Dyrking

Pensilbønne dyrkes som andre stangbønner. Stangbønner trenger vanligvis 114 vekstdøgn. De har vært dyrket med vellykket resultat i herdighetssone 4. Bønnedyrking til videre avl, altså såfrøkvalitet, har tidligere funnet sted langs kysten i Oslofjorden, på Sørlandet og i fjordbygder langs sørvestkysten på sørvendte arealer. Ved dyrking i veksthus vil det også være mulig å dyrke frem modne bønner til videre avl.

Anvendelse

Pensilbønne anvendes som franske haricot vert bønner, snittebønner. De er sprø, noe tørre og litt snerpende.

Litteratur

Foreningen Frøsamlerne, 2015: Ærter og bønner – genopdagelse af 28 gamle danske sorter.130 sider.

Friedl-Putnam S., 2018: The Rare ´Norwegian Pencil´ Bean Finds Its Way Home https://blog.seedsavers.org/blog/norwegian-pencil-bean

Frisak A., 1943: Frøavl av grønnsaker og rotvekster. Grøndahl & søns Forlag. 252 sider.
Gibalova A., 2016: Bønner. https://www.agropub.no/fagartikler/bonner
Høeg O. A., 1976: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 752 sider.

Oppskrifter

Norsk pensil bønne
½ kg ferske pensilbønner i belg
Laurbærblad
Hele pepperkorn
Havsalt
Røros smør
Hakket hvitløk
Oregano eller rosmarin
-
Vann laurbærblad og pepperkorn bringes i kok. Belgene kokes 10-30 minutter til de har passe konsistens (det avhenger av størrelse).
Ha smør og krydder i stekepanne og snu belgene i her noen minutter.

Oppskriften er vennligst utlånt av Food Studio, Oslo. De var servert på festmiddag på Losæter https://foodstudio.no/blog/past-events/fra-fro-til-fat-losaeter/

Få tak i frø

Frø byttes gjennom forening KVANN. Bønner bevarer gjerne spireevnen fire til fem år om de har vært godt modne fra start.

www.growingdiversity.info bruger cookies

Cookies er nødvendige for at få hjemmesiden til at fungere og giver info om, hvordan du bruger vores hjemmeside, så vi kan forbedre den både for dig og for andre. www.growingdiversity.info bruger primært cookies til trafikmåling, login og optimering af sidens indhold. Hvis du klikker videre på siden, accepterer du vores brug af cookies. Læs mere om cookies på www.growingdiversity.info her--